Fagområder

FORDØYELSESKANALEN

Fordøyelseskanalen strekker seg fra munnhule til spiserør, magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm(colon), endetarm(rectum) til endetarmsåpning(anus). Hos en voksen person er tarmen mellom 7-10 meter lang. Fordøyelsesprosessen starter i munnhulen og fortsetter via spiserør, magesekk og tarmsystemet vårt. I magesekken vil nedbrytningsprosessen kunne være fra 1 time(frokost) opp til 4 timer(middag). Gallesafter og enzymer blir tilført via tolvfingertarmen. I tynntarmen blir de viktigste næringsstoffene absorbert. Her skjer både fordøyelse og absorpsjon av karbohydrater, proteiner, fett og monoglycerider. I løpet av ca 4 timer passerer tarminnholdet tynntarmen. Tarminnholdet vil være tyntflytende og enzymrikt i tynntarmen. Tykktarmen er siste del av fordøyelsessystemet vårt. Tykktarmen er ca 1 meter lang, og transport av tarminnholdet kan ta mellom 12-18 timer. Det er særlig i den tversgående del av tykktarmen(transversum) at tarminnholdet beveger seg frem og tilbake. Hoveddelen av absorpsjon av væske og salter foregår her. Tarminnholdet får dermed en fastere konsistens.

STOMI

Ordet stomi kommer fra det greske ordet stoma, og betyr åpning eller munn. Ved et kirurgisk inngrep strekkes en del av tarmen ut gjennom bukhinnen og huden, everteres(vrenges slik at slimhinnen kommer ut) og sys fast til huden. Dette danner en kunstig åpning mot kroppens overflate, og åpningen kalles en stomi. Den delen av tarmen som ligger ut kalles en nippel. Det er viktig at kirurgene klarer å lage en god nippel, ca 2 cm ut i fra huden, slik at bandasjeringen blir lettest mulig. En nippel i hudnivå vil vanskeliggjøre bandasjeringen, og lekkasje av tarminnhold vil lettere kunne forekomme. Like etter operasjonen vil stomien være hoven, glassaktig og ødematøs(væskefylt). Dette vil normalisere seg innen 2-4 uker. Det skal ikke kunne kjennes smerte i selve stomien.Stomien skal alltid ha en frisk rød farge, og den skal være fuktig og lettblødende. Dette er tegn på god blodsirkulasjon. Blir tarmen tørr eller endrer farge må lege/stomisykepleier tilkalles. Det finnes ulike årsaker til at man får anlagt en stomi. Det kan være kreft, stråleskader, kroniske tarmsykdommer som ulcerøs colitt og morbus crohn, medfødte misdannelser, fistler, traumer, inkontinens, MS, FAP(familiær polypose), tarmslyng og ryggmargsbrokk.Diagnose vil avgjøre hvilken type stomi man får. En midlertidig/avlastende stomi betyr at stomien er ment å være for en periode. Gjerne mens man avlaster en skjøt i tarmsystemet. Da har kirurgene konstruert tarmen slik at stomien kan løsnes fra huden, tarmen sys sammen og legges inn igjen i buken. Midlertidige stomier er oftest ileostomier(tynntarmen). En permanent stomi er av varig karakter. Da er det ikke forhold i tarmkanalen vår som gjør at tarmen kan legges tilbake. En permanent stomi kan være både en ileostomi og en colostomi(tykktarm), avhengig av diagnose.


Colostomi

Colostomi betyr at stomien er lagt ut fra tykktarmen, altså colon. En colostomi kan legges på ulike steder på tykktarmen, avhengig av hvor den syke delen av tarmen befinner seg. De fleste permanente colostomier legges ut fra sigmoideum (siste s-formede del av tykktarmen), og kalles derfor en sigmoideostomi. Tarminnholdet vil være av fast konsistens. Tarmen vil kunne lage seg faste tømmingsrutiner, gjerne de som pasienten hadde før operasjonen. Luft vil også komme som før.En colostomi vil være plassert på nedre venstre del av abdomen(magen). Ved akutte operasjoner kan kirurgene måtte legge ut en colostomi fra transversum, kalt en transversostomi. Denne er tatt ut i fra den tversgående delen av tykktarmen. Denne er oftest ment å være midlertidig, men blir dessverre ofte permanent. Dessverre fordi den som regel har en dårlig plassering, opp under ribbensbuen. Den har stor produksjon(les fordøyelseskanalen) og tarmen er stor i seg selv. Alle disse er faktorer som vanskeliggjør bandasjering, som igjen gjør livet vanskelig for pasienten.


Ileostomi

Ileostomi betyr at stomien er lagt ut fra tynntarmen, altså ileum. En ileostomi kan være midlertidig/avlastende eller permanent. Har man en ilestomi betyr det at tarminnholdet ikke har vært innom tykktarmen før det kommer ut i stomiposen. Tarminnholdet vil derfor være tyntflytende og enzymrikt. Dette kan by på ulike utfordringer for pasienten. Han gjerne ha behov for å drikke ekstra mye, og gjerne tilsette ekstra salt i kosten. Tarminnhold og luft vil kunne komme hele døgnet. Ved lekkasje av tarminnhold til huden vil det gå kort tid før huden blir sår og væskende. Dette vil igjen vanskeliggjøre bandasjeringen, som igjen gir økt fare for lekkasje – altså en ond sirkel. Det er viktig at disse pasientene får riktig oppfølging. Tilpass gjerne at få personer er involvert i skiftrutinene, at pasienten selv er godt opplært eller tilkall/kontakt stomisykepleier. En ileostomi vil være plassert på nedre høyre del av abdomen(magen).


Urostomi

Urinveiene våre består av nyrene, urinlederne, urinblæren og urinrøret. Nyrene, to bønneformede organer, ligger rett nedenfor ribbeina, mot ryggen. De skiller ut urin ved å rense blodet vårt for vann og avfallsstoffer. Urinen ledes fra nyrene til urinblæren via urinlederne. Urostomi er en åpning på magen hvor urinen ledes ut. Vanligste årsak til dette er kreft i urinblæren.Ved et kirurgisk inngrep fjerner man urinblæren, lager et urinreservoar av 15-20 cm tynntarmen, kobler urinlederne til tarmsegmentet og legger tynntarmen ut på magen som en urostomi. Urinen vil komme ukontrollert hele døgnet. Urinen er sterkt alkalisk, og lekkasje av urin til huden vil fort gi sår og væskende hud. Som ved en ileostomi er det også her viktig å sørge for gode skift rutiner, få personer involvert og en godt opplært pasient. Ved problemer må stomisykepleier tilkalles/kontaktes. En urostomi vil være plassert på nedre høyre del av abdomen(magen).


Nefrostomi

Ved normale forhold ledes urinen fra nyrene til urinblæren via urinlederne. Nyrestein, svulster, traumer eller innsnevringer kan imidlertid vanskeliggjøre dette. Da må man legge inn et kateter i nyrebekkenet for å sikre at nyren får kvitte seg med urinen. Kateteret legges inn ved hjelp av ultralyd og røntgen. Pasienten får lokalbedøvelse. Det kan legges inn to typer kateter – ballongkateter eller pigtailkateter. Det kobles en tømbar pose til kateteret. Denne må tømmes ved behov.

Observasjoner:

• Lukt- og fargeforandring på urinen
• Smerter
• Lekkasje
• Knekk på kateteret
• Rødhet rundt innstikkstedet
• Lite diurese

BANDASJERING:

Ved alle typer stomioperasjoner bruker man en klar tømbar pose til å begynne med. Dette fordi tarmen ikke har kommet skikkelig i gang enda, og for å kunne observere tarmslimhinnen.

En urostomi vil begynne å produsere urin umiddelbart. En ileostomi vil også starte og produsere med en gang. Først vil det gjerne bare komme litt blodig væske, men når pasienten begynner å spise vil det komme tyntflytende avføring. En colostomi vil gjerne være litt tregere. Det vil nok også her komme litt blodig væske, men avføring vil gjerne ikke komme før etter 3-4 døgn. Litt avhengig av hva pasienten klarer å spise og drikke. Før avføringen kommer, er det viktig å se at det kommer luft i posen. På sykehus bruker man derfor poser uten filter.

Todelt system = plate og pose hver for seg

Endelt system = plate og pose henger sammen

Filter = ileostomi- og colostomiposer har filter for luft

Ved hjemreise kan man begynne å tilpasse utstyr etter type stomi.

Urostomien kan ha både endelt og todelt system. Ved endelt system må man skifte inn hver dag, da man skal ha ren pose hver dag. Grunnen til at man skal ha ny pose hver dag er at urinen inneholder krystaller som kan skade slimhinnen på stomien. Det er derfor også viktig å vaske stomien godt med lunkent vann ved hvert poseskift. Ved todelt system skal man skifte pose hver dag, og plate ved behov(oftest hver2-3 dag).
Man kan klippe hull til stomien i platen selv, eller man kan få ferdigklippet hull. Det avhenger av fasongen på stomien. Platehullet og stomien skal ligge kant i kant for å hindre unødig lekkasje.

I alle posene til en urostomi skal det være en tilbakeløpsventil. Den hindrer urinen i å ligge og skvulpe i posen, og gjør at urinen ikke renner tilbake når du legger deg ned. Man kan koble en nattpose til stomiposen. Da får man en større pose om natten, og slipper å stå opp for å tømme posen. Nattposen henges på siden av sengen. En ileostomi kan også ha både endelt og todelt system. Det skal være en tømbar pose pga avføringens konsistens. Posen tømmes som regel flere ganger for dagen. Endelt pose skiftes ved behov – noen skifter hver dag, mens andre nøyer seg med hver 2. til 3. dag. Det viktigste er å finne skift intervall som huden tåler, og å skifte før det er lekkasje av tarminnhold til huden. Det samme gjelder for todelt system. Forskjellen er at man kan skifte pose når man ønsker, uten å skifte plate.

En colostomi kan også ha både endelt og todelt system. Hos disse pasientene har man en lukket pose.
Ved endelt system må man skifte helt inn hver gang man ønsker å tømme posen.
Ved todelt system kan man skifte pose ved behov.
Platen skiftes som regel hver 2. til 3. dag. Også her kan man få plate hvor man klipper hullet selv, eller en ferdigklippet plate. Det avhenger av stomiens fasong. Her er det imidlertid viktig at det er 1-2mm klaring mellom platehullet og stomien.

Det faste tarminnholdet gjør at tarmen utvider seg når den tømmer seg for avføring. Blir hullet for trangt kan man skade tarmslimhinnen, og lage grobunn for unødige komplikasjoner. Nefrostomiene bandasjeres med en ytre fikseringsplate.
Til kateteret kobles en urinpose med lang slange. Posen festes med lårbånd til låret, eller i trusekanten. Finn en bandasjering som fremmer god drenasje fra nyren. Alle disse pasientene skal ha med seg en skifteprosedyre fra sykehuset. Som regel skal det skiftes inn til innstikkstedet hver 3. dag, og urinposen skal skiftes 1 gang per uke. Også til denne posen kan det festes en nattpose.


Ta kontakt med Straen Sykepleiesenter for råd og veiledning.