De fleste som arbeider innen helsevesenet vil før eller senere møte mennesker som er underernært eller har andre ernæringsproblemer. Det er derfor viktig at helsepersonell har kjennskap til risikogrupper og risikofaktorer for å kunne forebygge på best mulig måte. I en del tilfeller er ernæringsstatusen til pasienten blitt så alvorlig at ulike tiltak må iverksettes. Helsepersonell bør til en hver tid holde seg oppdatert og tilegne seg mest mulig kunnskap om de ulike alternativene som benyttes for å bedre pasientens ernæringsstatus.
RISIKOGRUPPER/FAKTORER:
- Alvorlig og langvarig sykdom
- Dårlig allmenntilstand
- Tygge og svelgproblemer som skyldes ulike misdannelser, skader eller sykdommer i spiserør og munnhule
- Sykdommer som sekundært fører til oppkast og diare
- Pasienter som trenger hjelp med å spise av ulike årsaker som: MS, Cerebral Parese, Parkinson, slagpasienter m.m
KONSEKVENSER AV UNDERERNÆRING:
- Tretthet og nedsatt konsentrasjon
- Medsatt hjerte og lungefunksjon
- Redusert immunforsvar
- Dårlig sårtilheling
- Redusert kroppsvekt og muskelsvakhet
- Nedsatt mage og tarmfunksjon
- Redusert livskvalitet
Nesesonde: Nesesonde er en tynn slange som legges gjennom nesen ned i spiserør til magesekken. Slangen tapes fast til barnets skinn slik at det ikke faller ut. Ved fiksering brukes hudvennlig tape. Dette er ikke et kirurgisk inngrep, og krever ingen bedøvelse.
Det finnes to ulike typer nesesonde; plastikk og silikon. Plastikksondene skiftes hver 3 døgn, mens silikonsonden kan ligge fra 6 uker til 3 mnd, avhengig hvilken sort silikon.
Det er viktig å sjekke om sonden ligger riktig. Dette kan kontrolleres ved å aspirere mageinnhold gjennom sonden eller sette inn luft ved hjelp av en sprøyte og lytte etter ”boblelyd” med stetoskop på magen. Det er svært viktig at sonden ligger i magesekk, og ikke
i luftrør.
Peg sonde: Ved innleggelse av gastrostomi brukes en PEG sonde (Percutan endoskopisk gastrostomi). Peg sonden sitter fast på magesekkens innside ved hjelp av en plate. Denne legges inn i narkose. Selve inngrepet tar ca 10 min. Etter ca 8 uker er stomikanalen etablert ved at magesekken er vokst inn i bukveggen. Dersom pasienten fortsatt trenger sondeernæring anbefales det å gå over til en gastrostomiport.
Knapp: Dette er en sonde som ligger flatt mot huden. Den har en indre del som består av en ballong på magens innside. Ballongen fylles med vann (rent vann/sterilt vann- ikke NaCl) slik at knappen sitter på plass. Den kan brukes av både barn og voksne - og tilpasses individuelt både i lengde og diameter til hver enkelt pasient. Det er lurt å alltid ha 1 knapp til å bytte med, eller som reserve dersom den ene faller ut. Knappen har stort sett en varighet på 2 mnd.
Gastrostomitube: Er lik av utseende som en Peg-sonde, men har ballongkateter og skiftes på samme måte som en Peg. Denne er regulerbar og kan brukes av alle.
STELL AV PEG/KNAPP:
Daglig: Vask rundt stomien som en del av morgen eller kveldstell. Det er viktig at huden rundt er tørr og ren. Frisk og fin hud skal ikke tildekkes med bandasjer eller smøres.
Ukentlig: Sjekk vannmengden i ballongen ettersom vannet diffunderer ut til magesekken. Normalt 5-10 ml. Bruk vann fra springen. Det er ballongen med vann som holder knappen på plass.
Månedlig: Ta knappen ut av stoma. Vask den brukte i lunkent såpevann, skyll og tørk. Kan brukes igjen ved neste skift. Har en varighet på ca 2 mnd, varierer mellom ulike leverandører.
Sår hud: Det finnes mange gode tips og råd i forhold til problemer med sår hud rundt gastrostomien. Det er viktig å behandle årsakene, som kan være lekkasje. God rengjøring rundt stomien, smøring med sinkpasta og barrierekrem, samt bruke kompresser i tilfeller der huden væsker mye er viktige faktorer. Ta kontakt med Straen Sykepleiesenter- vi har lang erfaring og kan gi individuell veiledning til våre kunder.
Viltkjøtt: Dette er vev som dannes i sår, særlig dersom det er infeksjon i såret. Viltkjøttet i forbindelse med gastrostomi er resultat av at kroppen prøver å tette åpningen. Dette bør derfor behandles, men en må være sikker på at det faktisk er viltkjøtt rundt stomien. En kan lett overse en bakteriell infeksjon eller en sopp infeksjon. Behandling er lapis eller lokal kortisonbehandling.
TILBEHØR:
Mellomstykke: Må alltid brukes til en knapp. Det finnes 4 ulike typer mellomstykker.
Secur-lok vinklet mellomstykke: Dette er det mest brukte og vanligste. Kobles som regel videre til enteralsett.
Bolus rett mellomstykke: Et tykkere mellomstykke. Brukes med en matingssprøyte. Brukes når en gir mat med tykkere kosistens.
Medisineringsmellomstykke: Dette mellomstykke har to åpninger, og brukes dersom en skal gi medisiner med sprøyte under eller mellom sondemating.
Luer vinklet mellomstykke: Brukes til enteralsett tilpasset luerkopling. Det betyr at mellomstykket blir ”skrudd” på enteralsett, og kan ikke falle av. Kan være aktuelt til små barn hvor en trenger ekstra sikring av slangen for å hindre lekkasje.
SKYLL ALLTID MELLOMSTYKKENE FØR OG ETTER BRUK MED 10-20 ML LUNKENT VANN FRA SPRING. ANBEFALES Å SKIFTE MELLOMSTYKKE HVER UKE:
Ernæringssett: Fra matpose eller flaske kobles til et ernæringssett. Dette kobles videre til mellomstykket som er koblet til knappen. Det finnes mange ulike typer sett avhengig om sondemat gis fra flaske, pose eller pumpe? Det er viktig å velge rett produkt. Vi kan gi dere svar på disse spørsmålene. Ernæringssett skiftes daglig.
Ta kontakt med Straen Sykepleiesenter for råd og veiledning.