FAKTA OM DIABETES
Diabetes er like ulik fra individ til individ, som personligheten er forskjellig fra menneske til menneske. Sykdommen er kronisk og krever tiltak og/eller behandling. Behandlingen skal dempe forstyrrelser i stoffskiftet og forhindre senkomplikasjoner.
Antallet diabetikere øker dramatisk, særlig antall type 2-diabetikere. For liten kontroll med diabetesen kan føre til for tidlig død og dårligere livskvalitet på grunn av senkomplikasjoner.
TO TYPER DIABETES
- Diabetes type 1
- Diabetes type 2
DIABETES TYPE 1
Diabetes type 1 (sukkersyke) er en tilstand som oppstår på grunn av mangel på hormonet insulin. Mangelen fører til forhøyet blodsukker. Type 1 diabetes oppstår som regel akutt og med høyt blodsukker, selv om sykdomsutviklingen ofte har pågått over lang tid. Pasienten kan ha nedsatt allmenntilstand, føler tørste, hyppig vannlating og vekttap på grunn av høyt blodsukker. Det er kroppens eget immunapparat som angriper insulinproduserende celler i pancreas (bukspyttkjertelen) og som gjør at cellene etter hvert ikke klarer å produsere insulin.
Diabetes type 1 er en livslang tilstand man kan leve godt med hvis den blir ivaretatt. Ved manglende oppfølging kan det oppstå alvorlige komplikasjoner og i verste fall være dødelig.
Oppgaven til insulinet er å transportere sukkeret inn i cellene. Sukker er kroppens drivstoff. Videre fører transporten av sukker fra blodbanen til cellene til at blodsukkeret blir holdt på et riktig nivå.
DIABETES TYPE 2
Diabetes type 2 er ikke en sykdom, men en ureversibel tilstand som utvikler seg i kroppen. Type 2 diabetes oppstår når kroppen har mangel på eller har dårlig virkning av kroppens insulin. Tilstanden medfører at kroppen har et vedvarende høyt blodsukker. Man vet ikke eksakt hva som er årsaken, men arv og livsstil er viktige grunner. I dagens samfunn ser man en utvikling hvor fet mat, lite mosjon og overvekt er vanlig. Dette viser også igjen i statistikkene hvor Diabetes type 2 er i stor vekst i befolkningsgruppen. Type 2 blir derfor ofte referert til som en folkesykdom.
Man vil ikke se tidlige symptomer ved Diabetes type 2, men trøtthet, slapphet, og depressive symptomer forekommer. Senere i sykdoms bildet vil man kunne oppdage klassiske diabetes symptomer som tørste og vekttap.
Diabetes type 2 reguleres som regel uten medikamentell behandling. Det er viktig med vektreduksjon, mosjon, kosthold og holdningsendring.
BEHANDLING AV DIABETES
- Kosthold
- Mosjon
- Medisiner
- Egenkontroll
- Observasjoner
KOSTHOLD
Målet er et sundt kosthold, som også er anbefalt for friske personer. Viktig å velge langsomt nedbrytende karbohydrater, fremfor hurtig nedbrytbare karbohydrater. En bør derfor redusere bruken av melk, fine bakevarer, poteter, ris, pasta og heller erstatte dette med fullkornsprodukter. Grønnsaker kan spises fritt. Matvarer med mye sukker bør unngås i den daglige kosten. Viktig å spise fisk, lyst kjøtt og planter for å øke inntaket av umettet fett. Kunstig søtningsmidler kan brukes fritt.
Anbefales å spise små og hyppige måltider for å oppnå et stabilt blodsukker.
MOSJON
Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret. Ved overvekt er fysisk aktivitet en nødvendighet for å gå ned i vekt . Overvekt gir dårlig utnyttelse av insulinet. Viktig å finne en aktivitet som en mestrer og som kan bli en del av livsstilen.
MEDISINER
Insulin
Finnes flere ulike typer insulin – hurtigvirkende, langtidsvirkende, blandingsinsulin. Kroppens behov for insulin endres ved sykdom og fysisk aktivitet. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå stabilt blodsukker.
Tabletter
Dette er først aktuelt etter 2 – 4 måneder, når kost, vektreduksjon og mosjon ikke har hatt ønsket effekt på blodsukkeret. Virkningen av medikamentene inntrer umiddelbart, men det tar tid å finne frem til riktig dose. Ved lang tids bruk av medikamenter kan det være nødvendig å starte med insulin for å regulere blodsukkeret bedre.
EGENKONTROLL
Alle diabetikere må kunne måle blodsukkeret sitt selv. Antallet målinger pr dag/ pr uke avhenger av hvor godt regulert diabetesen er. Egenkontroll er viktig for å forebygge komplikasjoner. Det anbefales å føre dagbok over målingene, dette for å få en oversikt over eventuelle variasjoner. Regelmessig kontroll hos lege/diabetes sykepleier er viktig. HbA1C er en blodprøve som viser gjennomsnittlig blodsukker siste 4 – 6 ukene. Denne utføres hos lege eller på sykehus.
OBSERVASJONER
- Hypoglykemi (Lavt blodsukker)
- Hyperglykemi (Høyt blodsukker)
LAVT BLODSUKKER
- Konsentrasjonsvansker
- Uro
- Skjelving
- Rask puls
- Hjertebank
- Svette
- Angst
- Sult
- Hodepine
- Synsforstyrrelser
- Humørendring
Dersom man ikke reagerer på følingen og inntar sukkerholdig mat eller drikke kan blodsukkeret synke så langt at også hjernen blir påvirket. Dette kaller vi insulinsjokk og nå kan blodsukkeret være under 1 mmol/l.
HØYT BLODSUKKER
Tidlig i forløpet kan du oppleve:
- Døsighet
- Tørste
- Tørre slimhinner (som leppene)
- Økt vannlating
- Ubehagelig ånde med acetonlukt
Senere i forløpet ses:
- Vekttap
- Magesmerter
- Kvalme
- Oppkast
- Tung pust
- Lavt blodtrykk
- Uttalt slapphet
- Synsforstyrrelser
- Nedsatt bevissthet
- Bevisstløshet